Konstruksjon, materialbruk og energiregnskap

Vindturbinene

Vestas ble valgt som leverandør av vindturbinene til Fosen Vind DA. Turbinene i kontrakten med Vestas var av typen V117 med en installert effekt på 3,6 MW.

Mens 3,6 MW-turbiner ble installert i Roan, Hitra 2 og Storheia vindparker, ble det installert 4,2 MW-turbiner i de tre siste vindparkene i 2020.

Turbinstørrelsen ble økt til 4,2 MW i vindparkene på Harbaksfjellet, og Kvenndalsfjellet i Åfjord kommune og i Geitfjellet vindpark i Snillfjord kommune. Samlet var effektøkningen på 56,4 MW. Det tilsvarer størrelsen på den eksisterende vindparken på Hitra. Den økte, årlige kraftproduksjonen er beregnet til 183 GWh.

I Kvenndalsfjellet vindpark medførte den økte effekten til at antallet turbiner i parken  ble redusert fra 28 til 27. I de to andre ble antall turbiner opprettholdt, 30 på Harbaksfjellet og 43 på Geitfjellet. 

Vindturbinene har en tårnøyde på 87 meter, med en rotordiameter på 117 meter. Med unntak av Geitfjellet vindpark som har vindturbiner med en rotordiameter på 136 meter.

 

Materialbruk og energiregnskap

Vindturbiner er store installasjoner som består av mange forskjellige materialer. Leverandørene jobber kontinuerlig med å effektivisere produksjonen, redusere energibruk og klima-fotavtrykket til produktene.

Energiregnskap:

Det fremgår ofte i artikler og kommentarer at energiregnskapet for en vindturbin er dårlig. Landbaserte vindturbiner har dermot en energitilbakbetalingstid på ca 6 måneder. Dvs at at etter 6 måneder med kraftprodukjson har turbinen produsert den energien som ble benyttet til produksjonen og monteringen av den. Med en levetid på 25 år gir dette mer en 24 år med med positivt energiregnskap.

Livstidsanalysene og energiregnskapet omfatter hele verdikjeden "fra vugge til grav":

lCA Vestas.jpg

Fundamenter:

I Fosen utbyggingen forankres turbinfundamentene i fjell. Dette i motsetning til gravtiasjonsfundamenter som er normalt på kontinentet og i områder med skog og jordbruksareal. Ved forankring i fjell reduseres bruken av betong og armering med ca 95 %. 

Metaller:

Det skrives en del om stort forbruk av mineraler i produksjonen av vindturbiner.  

Blant annet har NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) publisert en rapport om innhold av metaller i vindturbiner. Disse refereres det til i flere artikler og kommentarer på nettet. Det er derimot stor forskjell på turbintyper- og teknologier, også på materialbruk. I tillegg foregår det en rivende utvikling for å gjøre turbinene mer effektive og mer bærekraftige i et livstidsaspekt.

Vestas leverer turbinene Fosen-utbyggingen. Her er en tabell som viser forskjellene i forhold til rapporten som er fremlagt av NGU:

Mineral

Mengde NGU

Mengde Vestas

Stål 475 tonn 202 tonn
Kobber 36 tonn 1.8 tonn
Bly + blyoksyd 2,6 tonn 103 kg
Aluminium 1,3 tonn 4,5 tonn
Nikkel (legering med stål) 400 kilo ~800 kg
Neodym 400 kilo  
Dysprosium 80 kilo  
Rare Earth materials (Neodym + Dyprosium) 480 kilo 15 kg

For mer detaljer om materialbruk og levetidsregnskaper se på nettsidene til produsenten Vestas.