Materialbruk og energiregnskap

Vindturbiner er store installasjoner som består av mange forskjellige materialer. Leverandørene jobber kontinuerlig med å effektivisere produksjonen, redusere energibruk og klima-fotavtrykket til produktene.

Energiregnskap:
Det fremgår ofte i artikler og kommentarer at energiregnskapet for en vindturbin er dårlig. Landbaserte vindturbiner har dermot en energitilbakbetalingstid på ca 6 måneder. Dvs at at etter 6 måneder med kraftprodukjson har turbinen produsert den energien som ble benyttet til produksjonen og monteringen av den. Med en levetid på 25 år gir dette mer en 24 år med med positivt energiregnskap.

Livstidsanalysene og energiregnskapet omfatter hele verdikjeden "fra vugge til grav":

Fundamenter:
I Fosen utbyggingen forankres turbinfundamentene i fjell. Dette i motsetning til gravtiasjonsfundamenter som er normalt på kontinentet og i områder med skog og jordbruksareal. Ved forankring i fjell reduseres bruken av betong og armering med ca 95 %. 

Metaller:
Det skrives en del om stort forbruk av mineraler i produksjonen av vindturbiner.  

Blant annet har NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) publisert en rapport om innhold av metaller i vindturbiner. Disse refereres det til i flere artikler og kommentarer på nettet. Det er derimot stor forskjell på turbintyper- og teknologier, også på materialbruk. I tillegg foregår det en rivende utvikling for å gjøre turbinene mer effektive og mer bærekraftige i et livstidsaspekt.

Vestas leverer turbinene Fosen-utbyggingen. Her er en tabell som viser forskjellene i forhold til rapporten som er fremlagt av NGU:

Mineral

Mengde NGU

Mengde Vestas

Stål

475 tonn

202 tonn

Kobber

36 tonn

1.8 tonn

Bly + blyoksyd

2,6 tonn

103 kg

Aluminium

1,3 tonn

4,5 tonn

Nikkel (legering med stål)

400 kilo

~800 kg

Neodym

400 kilo

 

Dysprosium

80 kilo

 

Rare Earth materials (Neodym + Dyprosium)

480 kilo

15 kg

For mer detaljer om materialbruk og levetidsregnskaper se på nettsidene til produsenten Vestas.