Fosen-utbyggingen og reindrift

Fra nyryddet drivingslei for rein sør for Storheia

Fosen-utbyggingen består av totalt seks vindparker, to sør for Trondheimsfjorden og fire på Fosen nord for fjorden. Den første meldingen med planer om utbygging av disse ble sendt så tidlig som i 2002. Gjennom en lang og grundig prosess ga myndighetene ved NVE og Olje- og energidepartementet endelig konsesjon til disse parkene i 2013, bortsett fra Harbaksfjellet vindpark som fikk konsesjon i 2004.

Totalt forelå det søknader om et tyvetalls prosjekter på til sammen 4000 MW på Fosen og i Namdalen. Gjennom saksbehandlingen og basert på hensynet til andre interesser, blant annet reindriften ble dette i en helhetsvurdering redusert til under en fjerdedel. Reduksjonen gikk på hele parker, men også størrelsen og tilpasning av de vindparkene som endelig fikk konsesjon. 

Reindriften

Reindriften på Fosen består av to siidaer, sør- og nordgruppen som igjen hver er fordelt på 3 siidaandler. Reinbeitedistriktet har et øvre reintall på 2100 dyr og er fordelt på beiteområder for forskjellige sesonger som utgjør til sammen et brutto areal på 4339 km2. Som det fremgår av kartet dekker beiteområdene en vesentlig del av arealet på Fosenhalvøya.

Fosen Vind bygger ut fire vindparker på Fosen. Alle disse ligger innenfor beiteområdet til Fosen reinbeitedistrikt, Fovsen njaarke sijte. Til sammenligning er det konsesjonsgitte arealet til disse vindparkene på brutto ca 80 km2. Av dette igjen er ca 2-3% direkte berørt av veier og tekniske installasjoner.

Avbøtende tiltak og erstatninger

Både Roan og Storheia vindparker ble gjennom konsesjonsprosessen redusert i areal for å ivareta reindriftens interesser. I konsesjonsbetingelsene er det listet en del avbøtende tiltak for å kompensere for belastingen vindparkene medfører for reindriften. Spesielt gjelder dette i anleggsperioden da ulempene forventes å være størst. Det er derfor inngått minnelige avtaler etter dialog med begge reindriftsgruppene om kompensasjon og avbøtende tiltak for denne perioden. Dette omfatter midler til gjeterbolig, oppgradering av slakteanlegg, kostnader til ekstra tilsyn og gjeting, rydding av trekkleder, erstatning for redusert beitefleksibilitet samt dekning av juridisk bistand og administrative kostnader. Totalt ca 9 millioner kroner for anleggsperioden. I tillegg kommer eventuell erstatning av produksjonstap som følge av anleggsvirksomheten.

Det er en pågående rettsprosess for å bestemme erstatninger og kompensasjon for driftsperioden, såfremt partene ikke kommer frem til minnelige avtaler. Overskjønnet (tilsvarende lagmannsretten) for denne delen er berammet av retten høsten 2019 med beafringer og rettsbehandling fra 2-13. desember 2019. Hensikten er å dekke tap i driftsperioden reinbeitedistriktet vil få som konsekvens av at vindparkene er etablert innenfor arealer som også er en del av beiteområdene for de to driftsgruppene. I samme rettbehandling skal gyldigheten til konsesjonen behandles.

CERD

Utbyggingen av vindkraftparken på Storheia har blitt klaget inn for FNs «Committee on the Eliminiation of Racial Discrimination» (CERD). Samerådet har på vegne av reindriftsutøvere på Fosen (Sørgruppen i Fosen reinbeitedistrikt) fremmet klagen.

Regjeringsadvokaten, som håndterer saken for staten mottok en anmodning fra CERD, der det fremgikk at staten blir anmodet om midlertidig å stoppe utbyggingen av vindparken på Storheia mens saken er til behandling i CERD-komiteen. OED (Olje- og energidepartmentet sendte følgende uttalelse til CERD: «Etter grundige overveielser har departementet kommet til at det ikke er grunnlag for å stanse arbeidene med Storheia vindkraftverk», samt publiserte en kort pressemelding.

CERD har senere trukket kravet om å stanse arbeidene på Storheia vindpark.

Fosen Vind er ikke part i CERD-saken, men støtter og respekterer internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og urfolksrettigheter. Samtidig må vi forholde oss til at norske myndigheter i 2013 ga endelig konsesjon etter en årelang og grundig prosess hvor alle berørte parter ble hørt, og hvor forholdet til reindriften ble spesielt vektlagt i behandlingen. Konklusjonen var at driftsgrunnlaget ikke blir borte, og at konsesjonen ikke innebærer brudd på folkeretten. Spørsmålet er behandlet i rettssystemet med samme konklusjon.